Bygg21 Magasin 2019 | SAMMEN SETTER VI STANDARDEN | A2. Bruk av solenergi når sola ikke skinner – Drammen Kommune
1355
page-template-default,page,page-id-1355,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE
(bilde tak og landskap) Energien fra sola som skinner på solcellene på taket på Fjell skole lagres i termosen, og brukes om vinteren til oppvarming av bygningene.

Bruk av solenergi når sola ikke skinner


På Fjell skole i Drammen lagres solenergi nettopp i fjell. En innovativ GeoTermos ligger lagret i bakken og sørger for at solenergi fra sommerhalvåret varmer bygningene midt på kaldeste vinteren.

Fra det flunkende nye bygget Fjell Arena i Drammen ser vi ned på de solcellebelagte takene på nye Fjell skole som er åpningsklar ved nyttår. De blinker når sola trenger seg fram gjennom skyene og skinner ned på dem.
– Du vet hva som skjer med disse solcellene på taket om vinteren, de dekkes av snø og dermed så produseres det ikke mer energi og det er da vi har behov for mye energi, sier teknisk leder i kommunenes eiendomsforvalter Drammen eiendom KF, Geir Andersen.


Men det har Andersen sammen med gode rådgivere funnet en løsning på. Under parkeringsplassen like ved skolen ligger det nemlig en 50 meter dyp lagringsenhet som de kaller GeoTermos som holder på solvarmen til vinterbruk.

Drammen byr på klimavennlige løsninger
Kort forklart: GeoTermos er konstruert av 100 brønner tett i tett for å hindre varmetap, og er et termisk batteri. Varmen som produseres om sommeren lagres i termosen, og brukes om vinteren til oppvarming av bygningene.

Daglig leder i Drammen eiendom KF, Gjermund Riise Brekke, forteller at ambisjonen med GeoTermos er å ikke bruke mer energi til varmeformål enn det som produseres og utveksles i byggene på Fjell;  det vil si skole, flerbrukshall og kulturhuset Fjell Arena.

– Drammen har tidligere markert seg med å finne gode energivennlige løsninger for å få ned CO2-utslipp. Vi har Norges første nesten nullenergi skole, og fikk Nordisk energi-kommunepris i 2011, sier Riise Brekke, som mener det er utrolig viktig å være med på utviklingen for å få ned klimagassutslippene.

Termosen er som et miljøvennlig batteri
GeoTermosen er laget etter en modell i Canada, men er den første i sitt slag. Løsningen er utviklet som del av forskningsprosjektet RockStore, og er støttet av Enova.

I dag mangler det gode klimavennlige løsninger for å kunne lagre overskuddsvarme, som fra solcellepaneler om sommeren, til senere tidspunkt, og det er derfor GeoTermos er en så viktig nyankommer. I motsetning til et El-batteri har ikke GeoTermosen bygd i fjellgrunnen negative konsekvenser for miljøet. Den har energilagring som er dobbelt så stor som verdens største EL-batteri

– Omtrent halvparten av energibruken i norske bygg går med til varme. Siden GeoTermosen kan produsere varme uten klimagassutslipp, og uten å belaste nettet i de periodene der energibehovet er størst som på kalde dager, vil den være en viktig del av klimaomstillingen, sier Andersen.

Kan brukes av andre kommuner og områdeutviklere
Vi har gått inn i det tekniske rommet hvor Andersen forklarer hvordan det hele er satt sammen og fungerer, som varmepumpa som bruker CO2 som kjølemedier. Tradisjonelle kjølemedier har 2000 ganger større drivhuseffekt.

Riise Brekke sier med et smil at de tekniske detaljene sikkert kan virke litt kompliserte, og minner på noe av det viktigste i prosjektet:
– Det unike er at det ikke benyttes overskuddsvarme fra for avfallsbrenning eller tilsvarende, men egenprodusert energi, og løsningen kan derfor benyttes overalt.


GeoTermosen er også arealeffektiv siden den lagres i fjell, og kan egne seg for utbyggingsprosjekter i byer og tettsteder. Overføringsverdien er stor, ikke bare til andre kommuner i Norge, men også til områdeutviklere og internasjonalt.

Det unike med GeoTermosen er at den benytter egenprodusert energi, og løsningen kan derfor benytter over alt. Teknisk sjef, Geir Andersen, i Drammen eiendom KF og daglig leder, Gjermund Riise Brekke, mener overføringsverdien er stor til andre kommuner og områdeutviklere