Bygg21 Magasin 2019 | SAMMEN SETTER VI STANDARDEN | 13. Beste praksishammeren
1352
page-template-default,page,page-id-1352,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive

Beste praksis-hammeren

Siden 2018 har Bygg21 delt ut beste praksis-hammere til aktører og prosjekter som kan vise til beste praksis innenfor ett eller flere områder. Her presenterer vi alle de 38 prisvinnerne.
Seniorrådgiver Arne Malonæs (t.v.) overrakte prisen til Sykehuset i Vestfold og Tønsbergsprosjektets prosjektleder for digital samhandling, Inge Aarseth. Foto: Kristin Svorte
Kjetil Hardtvedt og Elisabeth Mo Wroldsen i byggesaksavdelingen i Nannestad Kommune ble overrasket da de mottok det betongstøpte Beste Praksis-trofeet og diplom under et frokostmøte i kommunehuset i Nannestad. Foto: Bygg21
Overingeniørene Trond Haugan (fra venstre) og Rune Simensen i Drammen Eiendom KF tok imot prisen for Beste Praksis fra styreleder i Bygg21, Sissel Leire, og statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, i juni. Foto: Kristin Svorte.
Styreleder i Bygg21, Sissel Leire, deler ut diplom til Per Morten Johansen i Omsorgsbygg Oslo KF.

Sykehuset i Vestfold HF, Tønsbergprosjektet

Seniorrådgiver Arne Malonæs (t.v.) overrakte prisen til Sykehuset i Vestfold og Tønsbergsprosjektets prosjektleder for digital samhandling, Inge Aarseth. Foto: Kristin Svorte

I Tønsbergprosjektet har Sykehuset i Vestfold HF tatt aktive grep og satt seg ambisiøse mål som byggherre for å forbedre informasjonslogistikk og digital samhandling i prosjektet. Tønsbergprosjektet har etablert Beste Praksis gjennom å utfordre leverandørene til å ta i bruk standarder som RFID eller SGTIN, metoder for å lagre og hente produktdata ved hjelp av små enheter og nummer. Da vil alle kunne følge produkter og løsninger i hele prosessen, fra planlegging, prosjektering og bygging til drift. Effektiv bruk av BIM ligger i bunn for prosjektet. Tønsbergprosjektet setter standard for andre med sin åpne kommunikasjon og sitt fokus på driftsrelaterte løsninger.

Nannestad kommune, byggesaksavdelingen

Kjetil Hardtvedt og Elisabeth Mo Wroldsen i byggesaksavdelingen i Nannestad Kommune ble overrasket da de mottokk det betongstøpte Beste Praksis-trofeet og diplom under et frokostmøte i kommunehuset i Nannestad. Foto: Bygg21

Nannestad kommunes byggesaksavdeling har etablert beste praksis idet de svarer på alle byggesøknader innen fristen på tre uker etter mottak av søknad. Gjennom tidlig dialog mellom kommunen og utbygger, gjensidig respekt og en løsningsorientert kultur blir fristen overholdt i alle byggesaker, selv om noen kan være uklare eller mangelfullt dokumentert.

Byggesaksbehandlingen i Nannestad kommunen setter standard for andre med gode interne rutiner, god tilgjengelighet og god kommunikasjon og samhandling på tvers av områder.

Drammen Eiendom KF

Overingeniørene Trond Haugan (fra venstre) og Rune Simensen i Drammen Eiendom KF tok imot prisen for Beste Praksis fra styreleder i Bygg21, Sissel Leire, og statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, i juni. Foto: Kristin Svorte.

Drammen Eiendom KF er en av landet mest innovative virksomheter for bærekraftige energi- og miljøløsninger. Avdeling drift og vedlikehold har vært en drivende kraft for beste praksis gode bygg med teknikk som fungerer. Løsninger tilpasset eksisterende og nye bygg har redusert energibruken mer enn 50 prosent. Byggene er behovsstyrt for å gi optimalt inneklima og lavt sykefravær. Drifts- og vedlikeholdsenheten overvåker og dokumenterer byggene selv. Digitale løsninger og dyktige operatører har redusert driftskostnadene til et minimum.

Drammen Eiendom setter standard for hvordan andre bør bruke teknikk og løsninger som fungerer for brukere, eier og ytre miljø.

Omsorgsbygg Oslo KF

Omsorgsbygg Oslo KF praktiserer godt samspill og bærekraft i sine prosjekter. Omsorgsbygg praktiserer samspill og miljø på en uredd, systematisk og konsekvent måte. Leverandørenes kompetanse tillegges større vekt enn pris. På den måten mener Omsorgsbygg at de har fått prisene ned. Omsorgsbygg bruker totalentreprise med samspill, Best Value Procurement og andre tidligfase samspillsmodeller på en målrettet og formålstjenlig måte.

Høye miljøambisjoner og systematisk bruk av BREEAM-NOR har kvalifisert for landets første excellent-sertifiserte sykehjem på Ullern. Omsorgsbygg Oslo KF setter standard for samspill og miljø i måten de praktiserer bærekraft og godt samspill. Omsorgsbygg deler og bruker beste praksis for offentlige innkjøp.

På bildet (f.v.) Olav Espegard, prosjektleder Mest Bygg; Solveig Vestenfor, ordfører Ål kommune; Even Haug, daglig leder Mest Bygg.
Fra v: Per Stubberud Lieng, økonomisjef og Audun Løhre, daglig leder i Gausdal Landhandleri; Arne Malonæs, Bygg21; Aleksander Bjaaland, adm.dir og Harald Rosingaunet, produktdirektør i Holte. Foto: Gisle Johnsen, GDF Media
Geir Torsæter i Statsbygg (t.v) og Fredrik Nilsen i OBAS Vest.
(f.v.) Asle Randen (Backe Entreprenør), Tobias Eriksson (Backe Entreprenør) og Sverre Tiltnes (Bygg21). Foto: Byggeindustrien

Mest Bygg AS


Gol Trafikkstasjon ble valgt som det første av Statsbyggs Digibygg-prosjekter, hvor man ønsket å teste ut flere digitale metoder og verktøy for å få til en mer industrialisert byggeprosess. Mest Bygg tok utfordringen med å gjennomføre prosjektet med fokus på bruk av digitale verktøy og metoder. Dette har de gjort på en forbilledlig måte og vært aktive og fremoverlent for å lære seg nye ting.

Det er gjennomført utstrakt bruk av BIM i prosjektet, lagt til rette for en papirløs byggeplass, brukt digitale HMS tavler, SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) simulator for tilgang til byggeplass, droneskanning, robot for hulltaging, RFID (Radio Frequency Identification) merking av kabler og noe bygningsmateriell og skanning av bygget, med mer. Erfaringene fra prosjektet har vært så positive at Mest Bygg nå har tatt denne måten å jobbe på over i andre prosjekter, og driftsmodellen deres har blitt helt forandret.

Gausdal Landhandleri AS og Holte AS

Digital byggevarehandel er nøkkelen til økt lønnsomhet og en mer digital byggeprosess. Gausdal Landhandleri og Holte har tatt initiativ for bedre samhandling i forbindelse med elektroniske bestillinger rett fra byggmesternes og entreprenørenes systemer.

Prosjektet har fokusert på å få opp graden av digital byggevarehandel gjennom bruk av eksisterende løsninger og åpne standarder, noe som er helt sentralt for å kunne få til god spredning i bransjen.

Prosjektet har etablert en enkel tilgang til «mine priser», hvor man kan gå rett fra kalkyle til bestilling og få kontroll på bestillinger, ordrebekreftelser, elektronisk varemottak og ha full kontroll på fakturaer.

Fredrik Nilsen, OBAS Vest og Geir Torsæter, Statsbygg

Prosjektlederne Geir Torsæter hos OBAS Vest og Fredrik Nilsen hos Statsbygg har sammen utviklet fremragende samspill ved rehabilitering av Universitetet i Bergen – De naturhistoriske samlinger. Bygget ble oppført i 1865 og senere påbygget to fløyer. Målet har vært å rehabilitere den fredede bygningen i størst mulig grad til opprinnelig stand. Det har vært et komplekst prosjekt, og teknisk utfordrende å løse.

Totalentreprenør OBAS Vest og viktige underleverandører ble derfor tidlig koblet inn i prosjektet som er gjennomført i tett samarbeid mellom Statsbygg, OBAS Vest og Universitet i Bergen. Alle prosjektets deltagere flyttet sammen på prosjektkontoret på byggeplassen. Samlokalisering er med på å skape gode prosesser. Driftspersonell fra Universitetet i Bergen var med i temamøter. Geir Torsæter og Fredrik Nilsen har operert som «en liten bedrift» der alle har vært opptatt av et felles mål – og levere et godt prosjekt innenfor avtalte rammer for økonomi, kvalitet og tid. Et suksesskriterium for å lykkes med dette har vært åpenhet og tillit mellom alle parter.

AS Backe

Enkel bruk av QR-kode er et tiltak som kan bidra til en mer effektiv hverdag på byggeplass. I stedet for å logge seg inn på prosjekthotell for riktige tegninger og beskrivelser er løsningen at man skanner en QR-kode med en vanlig mobiltelefon eller nettbrett.

På denne måten får man tilgang til siste revisjon av tegningene på prosjektets webhotell hvor som helst på byggeplass. Alle aktørene i prosjektet kan bruke samme løsning. Forslaget er tatt frem av anleggsledelsen og spres nå internt i Backe gruppen.

Fornøyde beboere i Vindmøllebakken i Stavanger.
Kathinka Lien Augustine (t.v.) og Lars Henrik Manengen i StorOslo Eiendom sammen med Sverre Tiltnes i Bygg21. Foto: Bygg21
Elevene ved Fagskolen Oslo og Akershus finner Beste Praksis både i små og store byggeoperasjoner.
Kirsten Welschemeyer

Gaining by Sharing

Gaining by Sharing er en modell utviklet av Helen & Hard, Indigo Vekst og Gaia Trondheim for realisering av bærekraftig bofelleskap – der første prosjekt er gjennomført av Vindmøllebakken Utbygging. Vindmøllebakken er et første pilotprosjekt og plassert sentralt i Stavanger. Det unike med prosjektet er at det sosiale aspektet har fått stor plass.

Beboere eier egen leilighet, og har tilgang til fellesarealer som takterrasser, gjesterom, felleskjøkken, allrom, veksthus m.m. Arkitekturen og løsningene inviterer til samvær og beboere gir gode tilbakemeldinger på det sosiale fellesskapet. Vindmøllebakken ivaretar bærekraft, både når det gjelder miljø, det sosiale og det økonomiske. Mange av Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper er ivaretatt.

Stor-Oslo Eiendom

Stor-Oslo Eiendom setter standard for god samhandling gjennom Meierikvartalet på Lillestrøm. Stor-Oslo Eiendom er første utbygger som har tatt Bygg21s veileder «Vi bygger best – med åpenhet og tillit» inn som eget kontraktsvedlegg.

Stor-Oslo Eiendom jobber systematisk for å øke samhandling og åpenhet gjennom blant annet dialog, felles usikkerhetsstyring, samhandlingsarenaer og samlokalisering. Totalentreprenør og arkitekt gir gode tilbakemeldinger om godt samarbeidsklima og god fremdrift. Stor-Oslo Eiendom bruker og deler beste praksis for god samhandling på en måte som setter standard for hele næringen.

Fagskolen Oslo Akershus BIM og Byggfag

Fagskolen Oslo Akershus tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på fag/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis. Fagskolen Oslo Akershus avdeling Byggfag var første skole som tilbød utdanning som BIM-teknikker.

I BIM-teknikerstudiet får studentene opplæring i de nyeste programmene og metodene for digital modellering, samhandling og koordinering av byggeprosesser. Studiet gir en kompetanse som er anerkjent og ettertraktet i bransjen, som for alvor har begynt å ta i bruk nye planleggings- og gjennomføringsteknikker. Avdelingen har satt standard for utdanning av BIM-teknikere og beste praksis i bruk av BIM.

Kirsten Welschemeyer, MAD Architects Stavanger

En god reguleringsplan er avhengig realistiske mål, godt samspill mellom kommunen og utbygger, og ikke minst planfaglig kompetanse.

Kirsten Welschemeyer har som utøvende arkitekt og leder av plan- og prosjektteam dokumentert fremragende planfaglig kompetanse og prosessegenskaper. Hun er etterspurt og brukt av utbyggere så vel som av kommunene.

Sverre Tiltnes (t.v.) delte ut prisen til Per Olaf Brækkan, som mottok prisen på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune.
(f.v.). Knut Vala, Knut Mathisen og Geir Paulsen – alle GS1 Norway.
Tor-Arne Bellika i Smart Construction Cluster (f.v.) med statssekretær Torleif Fluer Vikre i KMD og Sverre Tiltnes fra Bygg21. Foto: Bygg21

Bygg- og eigedomsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune

Nye Romsdalen videregående skole setter standard for skolebygg. Bygg- og eigedomsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune er forbilde for byggherrer med kompetanse og evne til å utvikle tydelige mål for prosjektenes deltakere og leverandører.

Fylkeskommunen har som investor satt prosjektets mål i program og konseptfase, og sørget god risikostyring fra dag én ved at prosjektets innovasjoner er utredet i forkant.

Romsdal videregående skole er bygd med gjennomgående bruk av massivtre, «low-tech» energi og ventilasjonsløsninger, og 32 energibrønner. Prosjektet ble gjennomført som totalentreprise med to måneders samspillfase i forkant.

Aktiv brukermedvirkning, god design og helsefremmende bruk av teknikk og materialer har gitt elever og lærere svært godt læreingsmiljø. Klima og miljø er skjermet gjennom bruk av massivtre og aktiv bruk av lokal bruk av fornybar energi. Lavt behov for tilført energi gir eier lave driftskostnader. Alt dette er gjort innenfor en ordinær prosjektkostnad og kort byggefase.

GS1 Norway

Bygg- og eiendomsnæringen har et betydelig potensial for økt effektivitet i produktsøk, handel, logistikk, dokumentasjon og drift. GS1 Norway har etablert Bygg- og eiendom som prioritert sektor og samarbeider aktivt med næringen for å forbedre og effektivisere disse prosessene. GS1 har tatt initiativ og organisert seg slik at næringen skal kunne ta i bruk de globale og åpne standardene GTIN (Global Trade Item Number) og RFID (Radio Frequency Identification) på en praktisk og formålstjenlig måte.

Flere prosjekter jobber nå med å legge til rette for bruk av GTIN og RFID. Sykehuset i Vestfold, Tønsbergprosjektet og Statsbygg gjennom DigiBygg er noen av de som jobber praktisk med dette.

Fellesskapet Alta kommune, Universitetet i Tromsø og lokale bygge- og IT-virksomheter v/ Smart Construction Cluster

Visualiserings- og Samhandlingssenteret på UiT, Campus Alta

Universitetet i Tromsø, Alta kommune og bygge- og IT-bedrifter i Alta, godt støttet av Smart Construction Cluster, har gått sammen for å realisere et Visualiserings- og Samhandlingssenter på UiT, Campus Alta.

Verdiskapingspotensialet i byggeprosjekter ligger i samhandlingen mellom involverte aktører i byggeprosessen. God kommunikasjon og bruk av digitale verktøy gir presis planlegging, ønsket og forutsigbar kvalitet og færre feil og forsinkelser. Samhandling og presis informasjonsflyt vil gi brukerne bedre bygg og byggeier lavere driftskostnader over tid. Det nye senteret vil styrke bygge- og IT-virksomhetene lokalt og regionalt.

Alta kommune ønsker å bli en heldigital bestiller av bygg og anlegg. Kommunen vil bygge smartere, billigere og bedre bygg, som gir innbyggerne mer for skattepengene.

Tilgangen på de digitale verktøyene er nøkkelen for å heve kompetansenivået i både næring og hos fremtidige ingeniører.