Flinke folk på riktig plass til rett tid
Kompetent styring er en forutsetning for å sikre at et byggeprosjekt når sine forretningsmessige mål og at de får en kvalitet som brukerne er fornøyd med. Det finnes mye god kompetanse i bransjen, men den blir ikke alltid brukt og evaluert på riktig måte.
En av årsakene er at byggherrer, prosjekteiere og andre oppdragsgivere ikke alltid selv har den nødvendige kompetanse til å identifisere prosjektets kompetansebehov, og til å skaffe og involvere kompetente medarbeidere og leverandører på riktig måte og til riktig tid. Flere undersøkelser både i Norge og utlandet, viser at manglende fokus fra toppledelsen eller prosjekteier gir risiko for at planlagte gevinster ikke realiseres.
Uansett hvor gode verktøy vi har til disposisjon, er det menneskene som skal bruke dem, som er mest avgjørende for om et byggeprosjekt ender i suksess eller fiasko. Men hvordan få tak i de beste i bransjen, og få dem inn på riktig sted til riktig tid? Bygg21s svar er tredelt:
- Den som setter i gang et byggeprosjekt må selv være kompetent for å vite hva slags kompetanse prosjektet trenger, og for å ivareta forretningsmessige interesser og brukernes behov gjennom hele prosjektet.
- Alle nøkkelpersoner må med på laget lenge før de skal begynne på selve arbeidet. Jo tidligere, desto bedre.
- Leverandører må velges ut fra hvem som best kan bidra til at prosjektet når sine mål. Et ensidig fokus på laveste pris hos mange byggherrer og bestillere gjør at mange går glipp av gode løsninger, prosesser og god kompetanse som kan eliminere mange av problemene som diskuteres flittig i ulike bransjefora.
Veilederen Flinke folk på riktig plass til rett tid for kompetanse i byggeprosjekter bygger på det første rådet i Bygg21s rapport «Kompetanse som konkurransefortrinn», der det heter:
Alle byggherrer, prosjekteiere og oppdragsgivere må kunne identifisere, etterspørre og skaffe riktig kompetanse til rett tid. Veilederen er rettet mot både private og offentlige aktører som arbeider med alle typer bygge- og eiendomsprosjekter. Den viser hvordan du kan analysere behovet og sikre deg riktig kompetanse hos alle aktører gjennom hele planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen.
Verktøyet er en kompetansemodell som er spesielt laget for byggeprosjekter. Modellen følger Bygg21s fasenorm «Neste steg» som beskriver gangen i en byggeprosess gjennom åtte faser og steg. Veilederen legger også til grunn fasenormens fire perspektiver som skal ivareta interessene til hovedaktørene i et byggeprosjekt:
- Eierperspektiv– byggherre, investor og utviklere som har den forretningsmessige risiko gjennom prosjektet
- Brukerperspektiv– de som skal kjøpe, leie og/eller bruke bygget
- Utøvende perspektiv– de som skal prosjektere og produsere bygget
- Offentlige perspektiv– myndighetene som stiller krav
Det er først når du kobler disse perspektivene til de forskjellige fasene i et byggeprosjekt, at du ser hvor viktig det er å definere både roller, ansvar og kompetanse både under planleggingen og underveis.
Bygg21s kompetansemodell
Bygg21 har utviklet en kompetansemodell som består av tre hovedtiltak som lett å tilpasse til både byggherrers og entreprenørers egne prosjektmodeller. Om du ikke er fortrolig med alle rollene og begrepene som blir brukt her, kan du gå til veilederen, og se hvordan Bygg21 har definert dem.
Det er ikke sikkert at det alltid passer å bruke begrepene slik de er brukt her. Da kan dere tilpasse dem til deres hverdag. Det viktigste er at alle som deltar i et prosjekt har samme forståelse av ord og begreper, roller og ansvar. Og ikke minst: Samme oppfatning av prosjektets mål, og hva som skal til for å nå dem.
Godkjenning av utenlandske fagarbeidere
Kompetente håndverkere blir viktigere og viktigere. Likevel er det et
betydelig antall utenlandske fagarbeidere i bransjen man ikke kjenner kompetansen til, på grunn av manglende og/eller uetterrettelig dokumentasjon. Dette kan føre til ytterligere fremvekst av useriøse aktører, dårligere kvalitet i prosjektene og redusert rekruttering til bransjen.
Selv om vi de siste årene har sett en liten økning på søk til yrkesfag på videregående skoler, så er andelen for liten til å dekke det fremtidige behovet. Frafallet er fortsatt for stort, og andelen som fullfører på normert tid er fortsatt relativt lav. Om aktivitetsnivået i bransjen holder seg på dagens nivå eller skulle øke noe, vil gapet mellom kjent og ukjent kompetanse bli større.
Det er positivt at det nå satses på yrkesfag. Om det skulle bli en varig trend med økt rekruttering av norske fagarbeidere til næringen, er det likevel urealistisk at dette vil dekke næringens fremtidige behov for faglært arbeidskraft. Heller ikke «faglig oppgradering» gjennom modulbasert videreutdanning av norske og utenlandske håndverkere med dokumentert grunnkompetanse, vil kunne dekke hele behovet.
Bygg21s andre råd om kompetanse i byggeprosjekter er derfor:
NOKUT må videreutvikles til å dekke næringens behov for godkjenning av utenlandsk fagutdanning.
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) sorterer under Kunnskapsdepartementet og har ansvaret for godkjenning av utenlandske fagarbeidene innen alle yrkesgrupper. Organet har allerede stilt seg positiv til å gjennomføre det som er nødvendig av Bygg21s forslag til tiltak:
- NOKUT må styrkes og utvikles slik at de har nødvendig kompetanse, kapasitet og rammebetingelser til å vurdere utenlandske fagbrev innen rimelige tidsfrister (Maks 14 dager).
- NOKUT-ordningen må bygges ut slik at de kan behandle flere kvalifikasjonsområder og land enn i dag, og som er mest relevante for næringen.
- NOKUT-godkjenning av utenlandske fagbrev må gjøres obligatorisk for alle når det stilles krav til fagbrev.
- Kommunikasjonen og kjennskapen til NOKUT i bransjen må styrkes – det må være et kvalitetsstempel å være NOKUT-godkjent.
- Byggherrer må etterspørre NOKUT-godkjente fagarbeidere til sine prosjekter.
Som en konsekvens av dette bør utenlandske fagarbeidere som ikke har fagbrev som tilsvarer norsk fagutdanning, også få anledning til å delta i den «Modulstrukturert opplæring for fagene innen bygg- og anleggsteknikk»